Min reise – del 6: Teknikken som reddet livet mitt

På veien min måtte jeg finne ut hvordan jeg kunne endre traumatiske hendelser og opplevelser, for å kunne klare å være i livet. Jeg måtte studere hva som foregikk i mennesket og om vi kunne endre tankene.

En god struktur

Det at vi hadde ca 60 000 tanker i døgnet visste jeg, og i min egen lille «reise til India» så jeg fort at mange av de tankene ikke var hensiktsmessige. Jeg skjønte at det ble viktig med en god struktur, og jeg utviklet en teknikk hvor jeg selv kunne gjøre endringene. Og ikke bare endre, men få varige endringer.

Min egen terapeut

Teknikken har elementer som kan ligne litt på det de i dag kaller for kognitiv terapi. For meg handlet det imidlertid om å være min egen terapeut, rydde i hodet og få varige endringer. Det ga meg en mestringsfølelse i livet, noe som er helt essensielt for et menneske. Det å føle at vi kan håndtere det vi møter i livet, gir en mestringsfølelse.

I tillegg til endring, så jeg også viktigheten av å skape nye ting som hjalp meg til et riktig fokus og en retning i livet som ga meg en mening. Visjon og mål er viktig for å finne en mening med eget liv. Dette vil jeg snakke om i den neste delen av reisen.

Vi kan endre vår fortid

Vi har lenge trodd at vi ikke kan endre på det som allerede har skjedd, eller endre vår fortid. Med denne sannheten i vårt ubevisste, vil det være vanskelig å gjøre endringer. Jeg møtte mye skepsis til å begynne med, når jeg snakket om at vi selv kunne endre vår fortid. Det er én ting som er helt klart – jeg hadde ikke levd i dag, hvis dette ikke hadde vært mulig.

Sent, men godt. I 1998, slo forskning fast at hjernen fortsetter å reorganisere seg selv gjennom å danne nye nerveforbindelser gjennom hele livet. Dette kalles nevroplastisitet. Så nå vet vi at vi alle kan endre gammel innlæring og bevisst skape endring. Vi endrer følelser knyttet til minner, og lager nye nevrale baner (nettverk i hjernen) som gir en annen atferd og autopilot.

Vi speiler våre omgivelser

Da jeg startet min endring, hadde jeg som et utgangspunkt at jeg speiler mine omgivelser og hendelser. Det betyr at enhver reaksjon jeg har, er min egen, uansett om noen har sagt noe eller gjort noe jeg reagerer på. Vi speiler altså våre omgivelser. Dette var det vanskeligste synes jeg, fordi det er jo mye lettere å skylde på andre og peke en finger ut. Det hadde jeg lært i min innlæring.

Så når jeg forstod at min reaksjon er en autopilot - en innlæring med tilhørende følelser, da ble det lettere å forstå at følelsen var min. Det var jo den jeg måtte ta tak i og endre, uansett om det som ble gjort mot meg eller sagt, føltes urettferdig og galt. Hvis vi tenker logisk på det, så er det jo ganske ulogisk å gi andre et ansvar for de følelser og det som foregår inne i meg. Balanse mellom logikk og følelser er svaret på mange gåter og gir oss de løsningene vi trenger.

Varige endringer

Teknikken ga meg varige endringer, og det samme prinsippet gjelder om det er positive eller negative reaksjoner. Det betyr også at når vi skaper gode ting, så er det vi som skaper det og ingen andre. Så jeg bruker den samme teknikken med en variasjon for komme til de mål jeg ønsker i livet.

I neste del vil jeg skrive om hvordan jeg tok drømmen min, laget mål og fikk satt ting ut i livet. Det var viktig for å finne en mening med det livet jeg skulle fortsette å leve.