Fra egoisme til dugnad – en felles forståelse

egoisme-dugnad-blogg

Jeg har alltid søkt en forståelse av hva som styrer våre handlinger og vår atferd, og hva som gjør oss til den vi er som menneske. I disse tider setter jeg ekstra stor pris på at jeg kan forstå hvordan mennesker reagerer og egoismen vi ser i en stor krisesituasjon. Tidligere ville jeg ha reagert mye kraftigere, og sikkert kommet med noen kraftige uttalelser om idiotisk oppførsel. Og helt klart mer egoistisk, og ikke en felles tanke om dugnad.

Forståelse har en stor betydning for vår utvikling, og for vårt samarbeid for et sterkere og bedre fellesskap. Forståelse påvirker vår tålmodighet, respekt og aksept av hverandre. Og med forståelse vil vi kunne kommunisere sammen på et annet nivå, og løfte hverandre igjennom utfordrende situasjoner i stedet for å være fordømmende og selvgode.

Hva er det som får oss til å gjøre det vi gjør?

At det var hjernen min som styrte det hele, var langt fra både min forståelse og min kunnskap da jeg vokste opp. I dag vet vi ganske mye mer om hjernen, og hva den faktisk gjør.

Hjernen inneholder milliarder av nerveceller, som gjennom et avansert samspill styrer tanker, følelser, atferd og bevegelser, og behandler alle impulser som mottas. Alt vi lærer fra vi er små, blir automatisert, og lagres i hjernens nettverk. Som voksen tenker vi ikke lenger over det vi har lært – vi går på det vi kaller en autopilot.

Vi vet i dag at hjernen er hele tiden i utvikling, og at den stopper ikke opp slik vi trodde tidligere. Det kunne jeg veldig tydelig se, da moren min ble rammet av et slag. Hun mistet taleevnen og førligheten i den ene siden av kroppen. Siden hjernen kan lage nye nevrale baner ved trening, kunne hun den gang bli fullt restituert.

Hjernen har et nettverk

For å forstå våre handlinger og vår atferd, og hva som er grunnlaget for en autopilot, må vi også se på hvordan hjernen behandler informasjon. Tenk deg at enhver nevral bane har et tilhørende minne. På et minne er det lagret en følelse. En følelse blir til tanker vi tenker, ordene vi sier og handlinger vi gjør og er til slutt et grunnlag for våre avgjørelser.

Når vi lærer noe nytt og har gode opplevelser og følelser knyttet til innlæringen, vil det skape en autopilot hvor vi bare gjør det. Hvis opplevelsen og følelsen derimot ikke er god, vil vi på autopilot unnvike å gjøre det, altså vi vil unngå et ubehag.

Frykt for heis

Jeg har hatt mange forskjellige ting i livet mitt jeg har unngått, uten bevisst å tenke at jeg har vært redd eller hatt et ubehag. Jeg har bare «skygget banen», som vi sa i Oslo der jeg vokste opp. For eksempel, så var det aldri snakk om for meg å ta heis, jeg bare gikk trapper. Hvis jeg av og til måtte ta heisen, ble jeg ganske negativ og anmassende, og ikke til å være i heisen med.

Kort fortalt så var det et dårlig minne på en innlæring fra jeg var liten, som ledet til min ubevisste oppførsel som voksen. Når jeg kunne få en forståelse av hjernens måte å arkivere på, og tilgang til å gjøre endringer, kunne jeg både ta heis og oppføre meg hyggelig.

Dette gjelder all innlæring, og det er det som gjør det interessant å lære om hvordan hjernen behandler informasjonen den har. Hva tenker jeg, hva sier jeg og hva gjør jeg, bevisst og ubevisst (autopilot).

Og det gjelder for oss alle – hjernen har de samme mekanismer. Dette vil være med på å skape en større forståelse av hvordan vi kan reagere forskjellig i ulike situasjoner - vi har lært og innøvd forskjellig læring.


Tips til hva kan vi gjøre

  • Vi kan være bevisst på at når folk tror på, mener noe annet eller har en annen atferd enn oss selv, så kan vi minne oss selv på hvordan vi fungerer. Denne bevisstgjøringen er viktig for at vi skal slippe mest mulig å gå inn i unødige følelsesmessige reaksjoner. Det bare tapper oss for energi og tar oss bort fra en sinnsro som må til for å håndtere utfordrende situasjoner.
  • Time-out. Skulle vi allikevel oppleve å bli irritert eller sinna og alarmsentralen slår seg på, må vi passe på å få skrudd den av igjen. Det er ingen god tilstand å være i, og ingen vinnere. Stress blir slått på og immunforsvaret senkes. Trekk pusten dypt og gå vekk fra situasjonen. Tenk på noe du liker å gjøre eller en god opplevelse. Hold fast på tankene til alarmen er slått av.  
  • Avspenningsøvelsen. Som en hjelp til å resette og roe ned, kan en avspenningsøvelse være til stor hjelp. Denne øvelsen gir en god restitusjon for kroppen, og resetter hjernen til en naturlig rolig tilstand. Den hjelper oss til å stresse ned, og gir ro i tankene. (Du finner den i Gratis kurs på nett)


Disse tipsene bruker jeg selv daglig. Jeg har øvd så mye på det, og det har blitt  automatisert å gjøre det. Jeg må innrømme at det er mye mer behagelig å ha en slik autopilot, enn den gamle jeg hadde. Det er godt å kunne forholde seg rolig i situasjoner som ellers ville vært veldig utfordrende og krevende. I boken Magisk hverdag gir jeg tips og enkle steg-for-steg-øvelser og teknikker du selv kan bruke.

Fremtidens løsninger

Vi må i mye større grad lære oss en økt selvregulering. En større balanse mellom følelser og fornuft, har stor betydning for hvordan vi håndterer små og store utfordringer og oppgaver i hverdagen.

Bedrifter må prioritere å styrke sine ansatte, og gi verktøy og trening, for nettopp å kunne håndtere nye og krevende utfordringer. Det finnes i dag mer forskning på hjernen og nye metoder å ta i bruk. Vi må bare være villige til å ta innover oss ny kunnskap, og gå inn på et nivå i oss selv for å skape ny forståelse.

Vi har et ekstra «gir»

Vi har alle en motstandskraft (motstandsdyktighet - resiliens), som vi kan hente frem og ta i bruk for å komme gjennom krevende utfordringer. Den har spesielt hjulpet meg gjennom de tre siste årene, hvor jeg har klart å komme gjennom ting jeg ikke hadde trodd. Vi ser det i samfunnet nå - vi har et ekstra «gir» å sette inn.

La oss gjøre en felles dugnad. Ikke bare på det ytre plan, men også gjennom våre holdninger og vår forståelse. Mange vet ikke at de har kraften til å forandre. Ved å styrke selvinnsikt og egenverd, styrkes også evnen til å bidra til fellesskapet og fremtiden.

Du og jeg kan forandre samfunnet.
Vi kan gjøre det nå.

Signatur Deborah Borgen

En av mine mest fascinerende drømmer
Prestasjonsangst – dens mange ansikt